Johannes og de dødes dag.

Gratulerer med dagen, storebror! Dette er min bursdagspresang til deg:

This slideshow requires JavaScript.

Visste du at når du tømmer et badekar på ekvatorlinja, så vil det ikke lages virvelstrøm i sluket? Fascinerende. Etter at fire nye voluntører har ankommet huset, har hverdagen vært travel med planlegging av ting å se i Ecuador, og realisering av planene, som ekvator. De fire er tre fra Spania og ei fra Mexico, så jeg mangler ikke på folk å snakke spansk med. Kanskje kommer jeg hjem med et lite vokabular i bask og katalan i tillegg, tilogmed.

Søndag var Halloween og Nicolle, lillesøster, hadde fest for hele bygda på skolesenteret. Kjekt, kjekt, kjekt. Mandag bakte vi hundrevis av brød til tirsdag, de dødes dag. Men dagen derpå, da vi voluntørene reiste for å møte familien på kirkegården, havnet vi på feil sted. Så mens familien mintes sine døde med dukkebrød og blomster, satt vi fem i skyggen ei halv mil unna og ventet med hver vår slikkepinne i kjeften. Ikke helt sånn jeg hadde forestilt meg at jeg ville feire min første, og kanskje eneste, dødes dag i Latinamerika. Men jeg synes det er spennende når ting ikke skjer sånn som man forestiller seg. Spennende er det det er. Og slikkepinnen var digg.

På fredag satt jeg i dommerpanelet for en skjønnhetskonkurranse. Hah, jeg får virkelig prøvd alt her nede. Skolen hvor Margot er rektor hadde valg av skolens dronning, med full scenerigg, band, nasjonaldrakter og utspørring av deltakerne, som en hver missekonkurranse skal ha. Det var artig, men jeg trenger ikke oppleve det igjen, merker jeg. Ikke mitt felt.

Jeg har begynt å venne meg til hverdagen i Ecuador. Leve av lyst brød og ris, spise alt med skje, vaske håret mitt med klesvaskemiddel (dette er ikke noe den almenne ecuadorianer gjør, bare de som gjerne vil beholde flokene sine). Jeg har tilogmed begynt å kjenne igjen og nynne på mange av Cumbia-låtene som spilles på bussen. Og i butikken. Og alle andre steder. Snakker aldri med mamma og pappa (hei!), og har smått begynt å skrive på postkortene jeg lovte dere ti første som kommenterte på dette tidligere innlegget. Trenger forresten adressene deres.

Tusen takk.